Gjengroing blir kartlagt

-Vi vet hvilke områder i Norge som gror igjen med busker, kratt og skog, og hvordan dette påvirker reiselivet, kulturminner og biologisk mangfold. Vi kan nå faktisk skille effektene av gjengroing etter endret arealbruk fra effektene av de pågående klimaendringene, og dermed skille effektene av ulike prosesser fra hverandre.

Anders Bryn, Skog og landskap

Bildet til venstre viser dagens landskap, mens dette fotomanipulerte bildet viser fremtidig gjengroing

Ved Norsk institutt for skog og landskap tar vi med oss flybilder i felt og kartlegger vegetasjon, beite og biologisk mangfold for ulike brukergrupper. Dataene lagres i geodatabaser og brukes til GIS-analyser, kartprodukter, forskning, overvåking og forvaltning.

Ved hjelp av de digitale kartene vi lager, og påfølgende utbredelsesmodellering i et GIS-miljø, kan du for eksempel se hvilke arealer som er mest utsatt for gjengroing i Norge. Med de digitale kartene kan fylker og kommuner identifisere områder med mye gjengroing. De kan også finne fram til områder som bør skjøttes for å opprettholde landskapets verdi for reiselivet og hytteeiere. Kommunen din kan sette inn tiltak for å redusere gjengroinga og forbedre landskapskvaliteten, slik at kulturminner og biologisk mangfold tas bedre vare på.

Spesielt viktig er GIS-modellene for forståelsen av effektene knyttet til arealbruksendringer og klimaendringer. Ved hjelp av modellene kan vi nå skille effektene av gjengroing fra effektene av klimaendringer, slik at effektene av disse ulike prosessene ikke blandes sammen. Dette kan ha stor betydning for hvordan man beregner for eksempel heving av skoggrenser og karbonfangst.

(Foto: Anders Bryn, fotomanipulasjon: Jon Skille Amundsen)

Les mer på www.skogoglandskap.no